Bokmålsordboka
komedie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en komedie | komedien | komedier | komediene |
Opphav
fra gresk , av komos ‘gilde’ og ode ‘sang’Betydning og bruk
- handling eller opptrinn som minner om komedie (1);
Eksempel
- rettssaken ble en ren komedie;
- la oss slutte med å spille komedie for hverandre