Bokmålsordboka
klubb 2
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en klubb | klubben | klubber | klubbene |
Походження
fra engelsk club; opprinnelig fra nordisk , etter skikken med å sende rundt en klubbe som budstikke ved innbydelse til gjestebud og lignendeЗначення та вживання
- sammenslutning eller lag av personer med felles interesser
Приклад
- skifte klubb;
- begynne i ny klubb
- som etterledd i ord som
- bokklubb
- fritidsklubb
- syklubb
- lokale for en klubb (2, 1)
Приклад
- vanke på klubben