Bokmålsordboka
kjevle 1
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjevle | kjevlen | kjevler | kjevlene |
| hunkjønn | ei/en kjevle | kjevla | ||
| intetkjønn | et kjevle | kjevlet | kjevlakjevlene | |
Opphav
norrønt kefli; jamfør kavlBetydning og bruk
- valse (av tre) med håndtak i begge ender, til å rulle ut deig med
- blomsterstand med form som et kjevle (1, 1)