Bokmålsordboka
kirsebær
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kirsebær | kirsebæret | kirsebær | kirsebærakirsebærene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra gresk kerasion ‘kirsebærtre’Betydning og bruk
- tre eller busk av slekta Prunus i rosefamilien;Prunus cerasus
- frukt av kirsebær (1)
Faste uttrykk
- spise kirsebær med de storeinnlate seg med sine overmenn