Bokmålsordboka
kasuist
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kasuist | kasuisten | kasuister | kasuistene |
Походження
gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’Значення та вживання
- person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
- person som resonnerer kasuistisk (2);