Bokmålsordboka
karve 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en karve | karven | karver | karvene |
Opphav
gjennom lavtysk og fransk, fra middelalderlatin; opprinnelig arabisk karawijaBetydning og bruk
- toårig plante i skjermplantefamilien;Carum carvi
- frukt av karve (2, 1) brukt som krydder