Bokmålsordboka
ase
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ase | aser | aste | har ast | as! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ast + substantiv | ast + substantiv | den/det aste + substantiv | aste + substantiv | asende |
Opphav
trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’Betydning og bruk
Eksempel
- ase og mase;
- ase og kjase;
- ase seg ut