Bokmålsordboka
intervenere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å intervenere | intervenerer | intervenerte | har intervenert | intervener! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| intervenert + іменник | intervenert + іменник | den/det intervenerte + іменник | intervenerte + іменник | intervenerende |
Походження
av latin intervenire ‘komme mellom’Значення та вживання
- gripe inn, gå imellom;
Приклад
- intervenere i en konflikt mellom to land;
- intervenere til fordel for den ene parten
- innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen