Bokmålsordboka
armé, arme 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en arme | armeen | armeer | armeene |
| en armé | |||
| arméen | arméer | arméene | |
Вимова
armeˊПоходження
gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armereЗначення та вживання
- større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
Приклад
- 8. armé
- i overført betydning: stor mengde, hær (2)
Приклад
- en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen