Bokmålsordboka
armere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å armere | armerer | armerte | har armert | armer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| armert + substantiv | armert + substantiv | den/det armerte + substantiv | armerte + substantiv | armerende |
Uttale
armeˊreOpphav
av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’Betydning og bruk
- styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
Eksempel
- armere en kabel;
- armert betong
- militært: utruste, væpne festning eller fartøy;gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
Eksempel
- armere en mine