Bokmålsordboka
integrere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å integrere | integrerer | integrerte | har integrert | integrer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
integrert + substantiv | integrert + substantiv | den/det integrerte + substantiv | integrerte + substantiv | integrerende |
Opphav
av latin integrare ‘gjøre hel’, av integer ‘uskadd’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- integrert kretsi elektronikk: brikke (6) av halvledermateriale, oftest silisium, som inneholder en elektronisk krets
- integrert undervisningundervisning som bryter med den vanlige faginndelingen;
tverrfaglig undervisning