Bokmålsordboka
innlemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innlemme | innlemmer | innlemma | har innlemma | innlem! |
| innlemmet | har innlemmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innlemma + substantiv | innlemma + substantiv | den/det innlemma + substantiv | innlemma + substantiv | innlemmende |
| innlemmet + substantiv | innlemmet + substantiv | den/det innlemmede + substantiv | innlemmede + substantiv | |
| den/det innlemmete + substantiv | innlemmete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk eingliedernBetydning og bruk
ta opp i og gjøre til medlem;
gjøre til del av
Eksempel
- landet ble innlemmet i imperiet;
- innlemme noen i familien;
- gjenstandene ble innlemmet i samlingene