Artikkelside

Bokmålsordboka

instruktør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en instruktørinstruktøreninstruktørerinstruktørene

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. person som instruerer;
    Eksempel
    • hun var instruktør på dykkerkurset
  2. person som har ansvar for de kunstneriske (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program og lignende;
    Eksempel
    • være instruktør ved teateret