Bokmålsordboka
lærer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lærer | læreren | lærere | lærerne |
Opphav
av lære (3Betydning og bruk
person som underviser noen, særlig elever i skolen
Eksempel
- være lærer i historie;
- ansette flere lærere i skolen;
- hun var den første læreren min i gitarspill
- som etterledd i ord som
- faglærer
- fysikklærer
- norsklærer
- privatlærer
- sjåførlærer
- skilærer