Bokmålsordboka
inkorporere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å inkorporere | inkorporerer | inkorporerte | har inkorporert | inkorporer! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| inkorporert + іменник | inkorporert + іменник | den/det inkorporerte + іменник | inkorporerte + іменник | inkorporerende |
Походження
fra middelalderlatin incorporare, av in- og corporare ‘gjøre til et legeme’, jamfør in-; korporasjon og korpus (1Значення та вживання
Приклад
- grenseområdene ble inkorporert i den nye staten;
- samfunnshus og ny skole er inkorporert i planen