Bokmålsordboka
høvel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en høvel | høvelen | høvler | høvlene |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
- redskap til å jevne en overflate med
Eksempel
- hun brukte høvel for å få kanten rett
- skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel (1)
Eksempel
- barbere seg med høvel
- som etterledd i ord som
- barberhøvel
- ostehøvel
- veihøvel