Bokmålsordboka
henrykkelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en henrykkelse | henrykkelsen | henrykkelser | henrykkelsene |
Betydning og bruk
Eksempel
- falle i henrykkelse over noe
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en henrykkelse | henrykkelsen | henrykkelser | henrykkelsene |