Bokmålsordboka
hederlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hederlighet | hederligheten | hederligheter | hederlighetene |
| hunkjønn | ei/en hederlighet | hederligheta | ||
Betydning og bruk
det å være hederlig (1);
Eksempel
- hun er hederligheten selv