Bokmålsordboka
redelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en redelighet | redeligheten | redeligheter | redelighetene |
hunkjønn | ei/en redelighet | redeligheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en redelighet | redeligheten | redeligheter | redelighetene |
hunkjønn | ei/en redelighet | redeligheta |