Bokmålsordboka
heade, hedde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heade | header | heada | har heada | head! |
| headet | har headet | |||
| å hedde | hedder | hedda | har hedda | hedd! |
| heddet | har heddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heada + substantiv | heada + substantiv | den/det heada + substantiv | heada + substantiv | headende |
| headet + substantiv | headet + substantiv | den/det headede + substantiv | headede + substantiv | |
| den/det headete + substantiv | headete + substantiv | |||
| hedda + substantiv | hedda + substantiv | den/det hedda + substantiv | hedda + substantiv | heddende |
| heddet + substantiv | heddet + substantiv | den/det heddede + substantiv | heddede + substantiv | |
| den/det heddete + substantiv | heddete + substantiv | |||