Bokmålsordboka
halereim, halerem
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en halereim | halereimen | halereimer | halereimene |
| en halerem | haleremmen | haleremmer | haleremmene | |
| hunkjønn | ei/en halereim | halereima | halereimer | halereimene |
| ei/en halerem | haleremma | haleremmer | haleremmene | |