Bokmålsordboka
geni
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et geni | geniet | genigenier | geniageniene |
Вимова
sjeniˊПоходження
fra fransk; av latin genius ‘ånd’Значення та вживання
- høyeste grad av nyskapende begavelse
- person med geni (1);stort talent
Приклад
- hun er et musikalsk geni
- som etterledd i ord som
- universalgeni