Bokmålsordboka
fulltakke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fulltakke | fulltakker | fulltakka | har fulltakka | fulltakk! |
fulltakket | har fulltakket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | den/det fulltakka + substantiv | fulltakka + substantiv | fulltakkende |
fulltakket + substantiv | fulltakket + substantiv | den/det fulltakkede + substantiv | fulltakkede + substantiv | |
den/det fulltakkete + substantiv | fulltakkete + substantiv |
Opphav
jamfør takke (2Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
- vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen