Bokmålsordboka
frontkjemper
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en frontkjemper | frontkjemperen | frontkjempere | frontkjemperne |
Походження
av frontЗначення та вживання
- person som kjemper i fremste linje i krig;særlig: nordmann i tysk krigstjeneste under den andre verdenskrigen
- i overført betydning: forkjemper for en sak
Приклад
- partiet er blitt en frontkjemper i miljøpolitikken