Bokmålsordboka
friste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å friste | frister | frista | har frista | frist! |
| fristet | har fristet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frista + substantiv | frista + substantiv | den/det frista + substantiv | frista + substantiv | fristende |
| fristet + substantiv | fristet + substantiv | den/det fristede + substantiv | fristede + substantiv | |
| den/det fristete + substantiv | fristete + substantiv | |||
Opphav
norrønt fresta ‘utsette, gi en frist’Betydning og bruk
Eksempel
- friste livet;
- friste en usikker tilværelse