Bokmålsordboka
fremmedgjorthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fremmedgjorthet | fremmedgjortheten | fremmedgjortheter | fremmedgjorthetene |
| hunkjønn | ei/en fremmedgjorthet | fremmedgjortheta | ||
Betydning og bruk
det å være fremmedgjort