Bokmålsordboka
fremmedgjort
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
fremmedgjort | fremmedgjort | fremmedgjorte | fremmedgjorte |
Betydning og bruk
ha mistet den følelsesmessige tilknytningen til viktige forhold i tilværelsen;
jamfør fremmedgjøre og fremmedgjøring