Bokmålsordboka
fremmedgjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fremmedgjøring | fremmedgjøringen | fremmedgjøringer | fremmedgjøringene |
| hunkjønn | ei/en fremmedgjøring | fremmedgjøringa | ||
Opphav
etter tysk Entfremdung, VerfremdungBetydning og bruk
- det å bli eller gjøre fremmed overfor noe;følelse av å stå utenfor og være maktesløs i det miljøet en er i
Eksempel
- fremmedgjøringen i det moderne industrisamfunnet;
- menneskets fremmedgjøring;
- sosial fremmedgjøring
- i marxistisk teori: det at mennesket mister kontrollen over resultatene av virksomheten sin og blir fremmed for sine egne produkter