Bokmålsordboka
anfektelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en anfektelse | anfektelsen | anfektelser | anfektelsene |
Betydning og bruk
noe som kan anfekte;
tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse
Eksempel
- ha religiøse anfektelser;
- ha moralske anfektelser med sitt virke;
- de godtok tilbudet uten anfektelser