Bokmålsordboka
forhutlet, forhutla
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
forhutla | forhutla | forhutla | forhutla |
forhutlet | forhutlet | forhutlete | forhutlete |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘forkludre’Betydning og bruk
Eksempel
- en forhutlet skikkelse