Bokmålsordboka
forføyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forføyning | forføyningen | forføyninger | forføyningene |
hunkjønn | ei/en forføyning | forføyninga |
Betydning og bruk
Eksempel
- treffe forføyninger
Eksempel
- ha noe til sin forføyning