Bokmålsordboka
feil 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en feil | feilen | feil | feilafeilene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallereBetydning og bruk
Eksempel
- alle har sine feil;
- en ubetydelig feil;
- skjulte feil
- som etterledd i ord som
- hjertefeil
- noe som er uriktig;
Eksempel
- det er begått en feil;
- få feil på et regnestykke;
- det er en vanlig feil;
- teknisk feil;
- det var min feil;
- være redd for å gjøre feil
- som etterledd i ord som
- skrivefeil
- trykkfeil