Bokmålsordboka
notoritet
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en notoritet | notoriteten | notoriteter | notoritetene |
Вимова
notorite´tПоходження
gjennom tysk, fra latin; samme opphav som notoriskЗначення та вживання
i jus: det at noe er etterprøvbart gjennom tilstrekkelig kunngjøring og dokumentasjon
Приклад
- følge reglene for notoritet og kontroll