Bokmålsordboka
turfølge
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et turfølge | turfølget | turfølger | turfølgaturfølgene |
Значення та вживання
gruppe som går eller reiser på en (lengre) tur (1, 2) sammen
Приклад
- et turfølge på seks personer;
- turfølget ble meldt savnet