Bokmålsordboka
sumak
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sumak | sumaken | sumaker | sumakene |
Opphav
fra arabiskBetydning og bruk
- busk eller lite tre av slekta Rhus med finnete blader og røde eller rustbrune steinfrukter
- tørket og knust steinfrukt fra sumak (1), brukt som krydder