Bokmålsordboka
entrecôte, entrecote
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en entrecote | entrecoten | entrecoter | entrecotene |
| en entrecôte | entrecôten | entrecôter | entrecôtene |
Uttale
angtrekåtˊtOpphav
fra fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’Betydning og bruk
stykke storfekjøtt fra mellom ribbeina;
kotelett av okse
Eksempel
- entrecôte med bakt potet