Bokmålsordboka
sesongslutt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sesongslutt | sesongslutten | sesongslutter | sesongsluttene |
Betydning og bruk
slutt på eller siste del av sesong (1)
Eksempel
- fotballtreneren gav seg ved sesongslutt i november