Bokmålsordboka
påtalebegjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en påtalebegjæring | påtalebegjæringen | påtalebegjæringer | påtalebegjæringene |
hunkjønn | ei/en påtalebegjæring | påtalebegjæringa |
Betydning og bruk
begjæring eller krav fra den fornærmede om å reise straffesak for en straffbar handling