Bokmålsordboka
grisetakle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grisetakle | grisetakler | grisetakla | har grisetakla | grisetakl!grisetakle! |
| grisetaklet | har grisetaklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grisetakla + substantiv | grisetakla + substantiv | den/det grisetakla + substantiv | grisetakla + substantiv | grisetaklende |
| grisetaklet + substantiv | grisetaklet + substantiv | den/det grisetaklede + substantiv | grisetaklede + substantiv | |
| den/det grisetaklete + substantiv | grisetaklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
takle (3) noen på en stygg og usportslig måte
Eksempel
- han grisetaklet motspilleren og fikk gult kort