Bokmålsordboka
habilitering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en habilitering | habiliteringen | habiliteringer | habiliteringene |
hunkjønn | ei/en habilitering | habiliteringa |
Opphav
av habilitereBetydning og bruk
det å arbeide for å gi personer funksjonshemming, særlig barn, mulighet for selvstendighet og bedre livskvalitet;
jamfør rehabilitering (3)
Eksempel
- senteret tilbyr habilitering og trening