Bokmålsordboka
eksellense
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en eksellense | eksellensen | eksellenser | eksellensene |
Походження
fra latin ‘fortreffelighet’; jamfør eksellereЗначення та вживання
tidligere brukt i tiltale til og omtale av personer i enkelte høye stillinger
Приклад
- bli tatt imot av byens eksellenser;
- Deres Eksellense