Bokmålsordboka
kjefting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kjefting | kjeftingen | kjeftinger | kjeftingene |
hunkjønn | ei/en kjefting | kjeftinga |
Betydning og bruk
det å kjefte
Eksempel
- stresset førte til kjefting og krangling