Bokmålsordboka
etterheve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å etterheve | etterhever | etterheva | har etterheva | etterhev! |
etterhevde | har etterhevd | |||
etterhevet | har etterhevet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | den/det etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | etterhevende |
etterhevd + substantiv | etterhevd + substantiv | den/det etterhevde + substantiv | etterhevde + substantiv | |
etterhevet + substantiv | etterhevet + substantiv | den/det etterhevede + substantiv | etterhevede + substantiv | |
den/det etterhevete + substantiv | etterhevete + substantiv |
Betydning og bruk
heve (1) en gjærdeig mellom utbaking og steking
Eksempel
- la bollene etterheve i en halv time