Bokmålsordboka
flokkimmunitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flokkimmunitet | flokkimmuniteten | flokkimmuniteter | flokkimmunitetene |
Betydning og bruk
samlet motstand mot smitte i en befolkning;
jamfør immunitet (1)
Eksempel
- høy flokkimmunitet;
- manglende vaksinasjon av enkeltpersoner går ut over samfunnets flokkimmunitet