Bokmålsordboka
dyffel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dyffel | dyffelen | dyffeler | dyffelene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra nederlandsk; etter navnet på byen Duffel i BelgiaBetydning og bruk
- tykt ullstoff med halvlang lo (1, 2)
- halvlang frakk laget av dyffel (1);
Eksempel
- ta på seg dyffelen og gå ut