Artikkelside

Bokmålsordboka

duppe 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å duppedupperduppahar duppadupp!
duppethar duppet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
duppa + substantivduppa + substantivden/det duppa + substantivduppa + substantivduppende
duppet + substantivduppet + substantivden/det duppede + substantivduppede + substantiv
den/det duppete + substantivduppete + substantiv

Opphav

fra tysk; beslektet med duve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • duppe fingrene i vann
  2. bevege nedover;
    Eksempel
    • spydet duppet for tidlig;
    • korken duppet på vannet
  3. Eksempel
    • duppe av;
    • noen satt og duppet og sov