Bokmålsordboka
duodes
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en duodes | duodesen | duodeser | duodesene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin in duodecimo ‘i tolvte’Betydning og bruk
- bokformat som en får ved å dele et ark i tolv blad
- bok i duodes (1)
Eksempel
- han vil skrive en duodes