Bokmålsordboka
dublere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dublere | dublerer | dublerte | har dublert | dubler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dublert + substantiv | dublert + substantiv | den/det dublerte + substantiv | dublerte + substantiv | dublerende |
Opphav
av fransk doubler ‘fordoble’Betydning og bruk
- det å doble (1), fordoble (1)
Eksempel
- departementet er innstilt på å dublere et visst antall fengselsplasser
- la to skuespillere skifte på samme rolle;alternere i en rolle
Eksempel
- danserne dublerte rollefigurene
- sette opp to samtidige avganger for et rutegående transportmiddel
Eksempel
- fjerntogene ble dublert i vinterferien
- fyre av begge geværløpene raskt etter hverandre uten å forandre anlegg
- overtrekke et metall med et lag finere metall;lage en dublé (1)
- i biljard: støte motstanderens kule mot vantet slik at den kommer tilbake i motsatt retning