Bokmålsordboka
selvrettferdighet, sjølrettferdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvrettferdighet | selvrettferdigheten | selvrettferdigheter | selvrettferdighetene |
| en sjølrettferdighet | sjølrettferdigheten | sjølrettferdigheter | sjølrettferdighetene | |
| hunkjønn | ei/en selvrettferdighet | selvrettferdigheta | selvrettferdigheter | selvrettferdighetene |
| ei/en sjølrettferdighet | sjølrettferdigheta | sjølrettferdigheter | sjølrettferdighetene | |
Betydning og bruk
det å være selvrettferdig
Eksempel
- ose av selvrettferdighet