Bokmålsordboka
dissosiasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en dissosiasjon | dissosiasjonen | dissosiasjoner | dissosiasjonene |
Походження
fra latin; av dissosiereЗначення та вживання
- i psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen;det å dissosiere (1); motsatt assosiere (1)
Приклад
- behandling av dissosiasjon og traumer
- spalting (1), særlig av molekyler, i positive og negative ioner;det å dissosiere (2)
Приклад
- elektrolytisk dissosiasjon